Mållaga på AgderArbeidet vårtKontakt ossArtiklarPressemeldingarLokallagInnmeldingPeikararFramsida

pressemeldingar / «Inkompetente» statsansatte

«Inkompetente» statsansatte

Dagens leiar i Fedrelandsvennen.

(15.09.04) Striden om språkformen i Agder bispedømme har for lengst antatt parodiens karakter.

Vi har tidligere omtalt det språklige dill-dall som er utløst ved at direktør Sylfest Lomheim i Norsk språkråd har sendt brev til agderbiskopen og påpekt at Agder bispedømme bryter Lov om målbruk i offentlig tjeneste ved å benytte seg av bokmål.

I henhold til lovens finurlige formuleringer skal agderbispens offisielle språkform være nynorsk. Rett nok skriver bare fem prosent av innbyggerne i agderfylkene og Telemark nynorsk. Men pytt, pytt - for språkpolitiet teller ikke dette. Det som teller er at det er tre flere nynorskkommuner enn bokmålkommuner i de tre fylkene. De 23 kommunene som har erklært seg for språknøytrale teller ikke. Det har Stortinget bestemt.

Det er denne absurde logikk som ligger til grunn for at Språkrådet nå i yr kontrollglede har kastet seg over et lite statlig kontor og slått biskopen i hodet med en sovende lov. For Sylfest Lomheim flagrer med en av de mest sovende lover i den norske lovsamling. En symbollov som gir målfolket sitt i det materielle innhold, og bokmålfolket sitt gjennom lovens håndheving.

For loven pålegger alle statsansatte å beherske begge språkformer. I et intervju i Agderposten sier Sylfest Lomheim at alle som søker stilling i staten må vite dette. «Dersom de ikke vet dette, er de ikke kompetente til å jobbe i staten».

Etter vår erfaring betyr det i så fall at brorparten av statsansatte i departementene, direktoratene og statens ytre etater er inkompetente til å jobbe i staten. Ikke fordi de er uvitende om lovens eksistens, men fordi de ikke behersker skriftlig nynorsk.

Ingen statsansatte gjennomgår noen språkprøve ved ansettelse og vi tillater oss å stille spørsmål ved hvor mange brev fra nynorskskrivende som blir besvart på nynorsk, slik loven krever, fra statlige etater rundt om i Norges land.

Skal nynorsk overleve som skriftspråk i Norge, skjer det ikke gjennom statlige dekreter og symbolsk lovgivning. Lovbestemmelser som strider mot over 90 prosent av befolkningens rettsoppfatning, eller i dette tilfellet språkoppfatning, gjør mer skade enn gavn for det formål de skal ivareta.

Og skaden blir ikke mindre av at en nidkjær språk-kommisar bruker millimetermål og lupe på Agder bispedømme.