Mållaga på AgderArbeidet vårtKontakt ossArtiklarPressemeldingarLokallagInnmeldingPeikararFramsida

pressemeldingar / Hundre år med radikalt mål

Hundre år med radikalt mål

(27.01.06) I år er det hundre år siden nynorskens forkjempere samlet kreftene og dannet Noregs Mållag. Samme dag feirer Marnar Mållag et århundre med språkkamp på Sørlandet.

Av Marius Loland, Lindesnes Avis

bilettekst

Fjerde februar 1906 fikk språket på Sørlandet et friskt og nytt pust. Den dagen satt nemlig en gjeng målfolk i huset til ungdomslaget «Frisyn» på Heddeland i Øyslebø. Marnar Mållag ble dannet med lærer Albert Leira i spissen. Siden den gang har mang en målmann kjempet nynorskens sak. Nå har stafettpinnen gått videre til Osmund Eikeland Valand som er dagens leder av Marnar Mållag.
– Både Noregs Mållag og Marnar Mållag ble dannet våren etter unionsoppløsningen og var en slags bekreftelse på vår nye nasjonalfølelse. I dag er vi rundt 50 medlemmer med flere på vei, forteller han engasjert.

Marnar Mållag inkluderer områdene Mandal og Marnardal. Styret samles på Høgtun i Øyslebø for årsmøter og styremøter. Her tar de seg av oppgaver som oppfølging av skolene, brevskriving til institusjoner og støtte av lokal kultur.
– Vi har et styre som fungerer godt. Tidligere bar vi nok preg av å være en pensjonistforening, men nå kommer stadig yngre krefter til som synes nynorsk er fint. Det er allikevel svært mange som ikke gidder å lære seg nynorsk, men det er jo så lett som bare det. Det er i hvert fall mye lettere enn engelsk og tysk, sier Osmund Eikeland Valand som tror mållaget fint vil klare seg i hundre år til.

Adelig deltagelse
Hundreårsmarkeringen skal feires med brask og bram til høsten. Da skal prisen «Mål og meining» deles ut til en person eller forening som har fremmet dialekt på særskilt måte. Men først venter det kongelig bevertning i Oslo.
– Vi må ha en fest til høsten. Da skal prisen deles ut og her er det opp til publikum å komme med forslag om personer som har tilknytning til mandalsregionen. Vi skal også prøve å få ferdig et 100-årsskrift. Men aller først skal vi delta på Noregs Mållags jubileumshelg 3. til 5. februar sammen med kongen og andre selebriteter. Kongen har selv uttalt at han synes flere burde skrive nynorsk, og at man ikke burde være flau for å prøve, forteller Osmund.

Han husker ikke selv hvor lenge han har skrevet nynorsk, men han innrømmer at det ikke alltid har vært slik.
– Jeg har skrevet bokmål selv i mange år. Men etter hvert fant jeg ut at det er lettere å lese nynorsk enn bokmål. I tillegg er nynorsken radikal, mens bokmål er mer konservativt, mener han.

Oppfordring
Osmund kan fortelle at bokmålet har stått meget sterkt i Mandal opp gjennom tidene. Men til alle oss konservative bokmålsfolk har han en liten utfordring på lur.
– Prøv selv å skrive lydskrift på din egen dialekt og sammenlign det du har skrevet med nynorsk og bokmål. Da vil du se hva du heller mest mot. Jeg vil tippe nynorskgrensen går ved Lindland i Holum, ler Mållagsjefen.

Å om onnerskrevne me dette har påvist at grensa går me Frøysland i Mandal får vere opp te leseran å bedømme.

P.S: Denne teksta va opprinneleg tenkt skreve på nynorsk. Men kombinasjonen av lugubre nynorsk-karakterar på ungdomsskulen, traume frå sveitte heildagseeksamenar med feite ordbøkar og ein faretrugande daudline satte ein stoppar for dei heilt store krumspringa i språkføringa.

Her kan du lasta ned bilete av tillitsvalde og tilsette i Mållaga på Agder.